onsdag 25. februar 2009

Cameron Highlands, Kuala Lumpur og Melaka

Det siste vi gjorde i Penang var å ta en sykkeltaxi rundt i byen og så et par gamle byggninger og et kinesisk tempel. Så satt vi oss på minibussen til Cameron Highlands som tok 4,5 time. Veiene her i Malaysia er veldig fine nede i lavlandet, men da vi skulle opp mot Cameron Highlands som ligger på 1500 meter ble veiene fort annerledes. De var utrolig svingete og sjåføren kjørte ikke akkurat sakte. Her var det vanlig å tute i uoversiktlige svinger for å varsle de som kom imot. Naturen rundt var utrolig vakker, men det pene landskapet ble flere steder ødelagt av høye hoteller og andre blokker.

Vi kom fram til Daniel’s Lodge sånn i 7-tida, og her betalte vi 54 kr natta for et knøttlite rom med felles do og dusj. Stedet var veldig koselig og lå et lite stykke fra sentrum med en fin hage, en liten bar og et filmrom. Temperaturen var overraskende kald, så vi måtte fram med både bukse og genser. Vi var rimlig sultne etter turen, så vi gikk for å få oss litt mat. Det var ikke mye forskjellig utvalg, var for det meste lokal eller indisk, så vi prøvde litt indisk mat, som var både sterk og feit. 

Dagen etter tenkte vi å hoppe på en tur så vi fikk se litt av området rundt her, men siden vi bare hadde flippflapper ble det ikke noe jungelgåtur denne gangen. Vi tok isteden en tur som tok oss med til en te-plantasje der vi fikk se hvordan de lagde teen og se det vakre landskapet rundt. Så til en biefarm, en sommerfuglfarm til (den i Penang var mye bedre, her var halvparten av sommerfuglene døde), en rosehage (ganske fin og med god utsikt), også til det store høydepunktet, Jordbærfarmen! Her kunne vi kjøpe alt fra Jordbær milkshake, juice, sundae, muffins, kaker, kjeks og masse annet deilig. Vi kjøpte hver vår vaffel med is og jordbær (helt nydelig!) og en boks jordbær vi kunne ha til senere. Siste stopp var på et buddisttempel.


Så var vi tilbake på guesthouset sånn i 2-tida, og det hadde vært greit vær helt til da, men plutselig begynte det å pøse ned, og det gjorde det resten av kvelden.. Vi satt da på guesthouset og ventet på at det skulle bli godt vær igjen, og ble kjent med ei jente fra Tyskland, ei fra Nederland, ei fra Australia og en gutt fra Canada. Da klokka var 7 og det enda ikke hadde stoppa å regne måtte vi bare komme oss ut for å få litt ”lunsj”, men i dag var vi absolutt ikke lystne på lokal eller indisk mat. Vi fant til slutt Starbucks og kjøpte oss noen dyre paier og muffinser og en kopp varm sjokolade hver. Resten av kvelden spilte vi kort med våre nye venner, og ble spandert øl og kylling på av et par indere oppe i baren. 

Morran etter var vi klare for å dra til en skikkelig storby. Cameron Highlands ble altfor rolig og kjedelig i lengden. Etter en 5 timers busstur var vi i Kuala Lumpur, Malaysias hovedstad. Her la vi inn på et guesthouse i Chinatown.

I går sto vi opp tidlig for å dra og se på Petronas Twin Towers (451m høye), de høyeste tvillingtårna i verden. Selv om vi var der kvart på 8 måtte vi vente 1,5 time for å komme til brua som er 170m over bakken og som går fra det ene tåret til det andre. Vi hadde også lyst til å gjøre litt shopping her, men rundt twin towersa var det bare dyre kjøpesentere, så vi fant et sted på kartet det så bra ut og dro dit. Da vi kom fra fant vi ut vi hadde havna i Little India (eller Big India vil vi si!). Kjøpesenterne var fulle av lakner, sarier, tepper, juggel og glitter og indere. Vi ble kikka ganske rart på kan du si. Vi fant ut det var best å komme oss tilbake til Chinatown, så vi gikk gjennom en bydel med mange fine historiske byggninger.



Vi visste også at de to canadiske jentene vi reiste med i Vietnam og Kambodsja var i KL på samme tid, så vi møtte de i Chinatown. Var veldig koselig å møte de igjen. Vi shoppa litt sammen, spiste middag og tok en tur opp i et stort tårn kalt KL Tower (421m høyt, fjerde høyeste tårnet i verden) der vi kunne se utover hele byen om kvelden. Veldig stilig, men ganske dyrt. 


Etter oppholdet i KL bestemte vi oss for å ta en dag i Melaka, en by 2 timer fra KL, for å få en dag vekk fra storbyen. Dette var en overraskende koselig by med gamle pene bygninger og vi var også heldige med været. Vi spaserte rundt i Chinatown en stund først, fikk oss litt lunsj, også gikk vi ned til et skipsmuseum som var forma som en gammel seilskute. 


fredag 20. februar 2009

Phi Phi <3 og Penang

Må bare si at det har blitt litt opp og ned i forandring av planer i det siste. Vi droppet Ko Phangan pga at vi sparte tid og penger på dette, og dro rett til Krabi. Oppholdet på Phi Phi ble en del lengre enn planlagt også. Denne øya hadde vi store forventninger til, men vi har faktisk ikke blitt skuffet i det hele tatt. Prisene er jo litt høyere enn resten av Thailand, men det er jammen verdt det! Siden visumet vårt måtte fornyes den 19. Igjen bestemte vi oss bare for å bli på Phi Phi til det. Istedenfor å reise fram og tilbake til Thailand igjen drar vi nå en stund i Malaysia, deretter Singapore, også stikker vi tilbake til Thailand etter det.

Vi tok ferje fra Krabi den 9. Februar og var framme på formiddagen. Været var steikende varmt, hvert fall med store, tunge ryggsekker, men etter en stund fant vi et guesthouse til en grei pris, men med nokså dårlig standard. Her ble vi bare en natt før vi havna på et koseligere sted kalt Banthai Guesthouse som lå midt i sentrum, men litt lengre fra stranda. Miss Lee, ei streng men hyggelig dame drev guesthouset og imponerte med å huske alle navna våre hver gang vi kom inn og ut. Og det var ikke få som bodde der.. 

Siden det var Fullmåne fest på Ko Phangan var det ikke så altfor mange folk her i de første dagene, men etter hvert krydde det av både svenske, australske og engelske. Vi var på noen utflukter til Maya Bay (der The Beach ble spilt inn), Monkey Beach, litt snorkling og Viking Cave. Ellers ble det mye strandliv og bading i det deilige klare vannet. 



Etter hvert fikk vi også et stamsted vi dro hver kveld der det var stilige fireshows, ladyboyshow, tauhopping og limbo med brennende tau. Kristian viste seg å være skikkelig dyktig i limbo og vant flere kvelder. 

Den 15. Februar måtte Kenneth dessverre stikke hjem til kalde Norge igjen, men vi bestemte oss for å bli en stund til. Vi fikk noen gode venner på stamstedet og var sammen med de hver kveld =) Ellers har det gått mye i pannekaker med banan og sjokolade (kristian) eller med banan og jordbærsyltetøy (ingeborg) og fruitshaker. Shopping har det også blitt litt av.

19. Februar tok vi 9-båten tilbake til Krabi og satt oss på bussen til Malaysia. Vi kjørte en trang men nokså ny minibuss til Hat Yai der vi måtte vente en stund, også bytte til en annen minibuss. Turen over grensa gikk uten problemer, så klokka 9 på kvelden (klokka 10 nå Malaysisk tid) kom vi til Penang/Georgetown. Vi fant ganske fort et koselig guesthouse kalt Old Penang, og sovna ganske slitne etter en lang busstur.

I dag har vi endelig fått levert litt tøy til vask, og dro deretter med en lokalbuss til andre sida av øya til en Butterfly Farm. Det var steikendes varmt siden bussen ikke hadde A/C eller vifte, så vi var skikkelig glade for å endelig komme fram etter å ha sitti og svetta i over en time. Butterflyfarmen var veldig fin. Vi kom inn i et slags drivhus der det var planta fint og mange hundre sommerfugler fløy rundt oss på alle kanter. Vi ble en god stund for å ta bilder før vi fant en taxi tilbake til byen igjen. 


Nå trengte vi mat siden vi ikke hadde spist siden frokost, og hadde hørt om et høy tårn med en restaurant på toppen, men da vi kom dit var restauranten under oppussing. Vi fikk en fin utsikt over byen og solnedgangen, og gikk deretter ned på et kjøpesenter der vi endelig fikk i oss no mat. Så shoppa vi litt før vi stakk hjem igjen.

I morra drar vi videre med buss til Cameron Highlands. Det skal visstnok være litt kaldere der siden det er oppe i fjellet, så det blir deilig. 

torsdag 12. februar 2009

Open water cert på Ko Tao

Vi har lenge undret på hvor vi ville ta dykker sertifikatet, men valget falt naturlig på Koh Tao, siden vi har hørt så mye positivt om dette stedet til nå. Problemet når vi var på Koh Tao, var å velge mellom de utallige dykker skolene som tilbytte oss deres skole. Valget vårt falt på et stedkalt Big Blue Diving Resort, siden disse virket mest proffe og så ut til å ha kontroll på hva de drev med. De hadde ingen Norsk Instruktør, men de hadde en Svensk en. Siden vi faktisk fikk dykker boken på Norsk og kunne i tillegg ta eksamen på Norsk, ville nok ikke dette skape noen problemer for oss.

I løpet av første dagen, hadde vi gått igjennom 2 av 5 kapittel i boken, og vi skulle ha gjennomgått kap 1-3 i lekse. Vi jobbet utover kvelden så langt vi orket, før neste dag pluttselig banket på døren. Vi gikk da igjennom kapittel 3, og fikk kap 4 og 5 i lekse. Deretter gjorde vi oss klare til å prøve på noen praktiske øvelser under vann. Fikk på oss utstyret og svømte ut til en dybde på ca 1,5 meter. Her skulle vi sitte på bunnen i en sirkel og gjøre divese ”skills”, som for eksempel: Ta av og på dykkermaske og derreter tømme den for vann, kaste bort luft kilden vår, ta av oss alt av utstyr og på igjen og mye mye mer. Den tredje dagen var det tid for eksamen etter gjennomgang av kapittel 5. Alle hadde en følelse av at den gikk greit . Neste steg var to dykk til 12 meters dyp! Dette var en fantastisk spennende opplevelse! Vi svømte sammen med så utrolig mange fine fisker ogkoraller! Den siste dagen ble vi fulgt av et camera crew, som skulle filme oss i action under vann. Vi dykket to dykk denne dagen også, et til 14,5 meter og et til 18 meter. Er et meget rikt og spennende dyreliv under vann vet vi nå hvertfall! Litt utpå kvelden feiret vi at alle hadde bestått eksamen, mens vi så på filmen de hadde laget av oss. Kristian kjøpte filmen siden den var så kul. Instruktøren vår, Oscar tok oss med på en koslig restaurant hvor vi feiret enda mer med god mat. Nå er vi stolte.

Siden vi bare har 15 dager visum, var det på tide med en tur innom burma, for å få 15 nye dager visum. Vi tok en nattbåt til Chumphon. Her måtte vi ta minibuss til grensen. Stemplet oss ut av Thailand og tok en ”visarun” båt over elven til Burma. Vi gikk i land og fikk stempel. Videre var det bare tilbake for å stemple oss inn i Thailand igjen. Vi busset til Renang busstasjon og kjøpte direktebillett til Krabi. Bussturen tok 6 timer, før vi måtte ta en lokalbuss videre til Ao Nang hvor vi ville bo. Reisen fra Koh Tao til Ao Nang tok nesten et helt døyn, så vi var litt småtrøtte når vi kom frem. Fant et koslig Guesthouse og sloknet. 

I Krabi har vi til nå sett: James Bond Island(Fra The Golden Gun), National Park, Poda Island, Phang Nga Bay, ”Waterfall”, Monkey cave, Mangrove Forest, Nom Sao Mountien, Ping Gan Island, Chicken Island, Phranang beach og mye mer! Allt er bare helt fantastisk , og Kristian er så utrolig heldig å få feire bursdagen sin på et så fantastisk sted!! Vil gjerne takke Ingeborg og Kenneth for en super bra gave! Nå skal vi ut og spise en god middag og feire litt til.

Et par dager på egenhånd (25.-30.jan)

Bangkok– Koh Samui – Koh Tao (Kristian)

Ja, da bar turen nedover, mot paradis øyen Koh Samui. Bussen skulle dra kl 6, men vi er jo i Asia, så bussen dro ikke før ca 8. Bussturen ned til Suratthani tok ca 9 timer, der måtte jeg vente på en annen buss i 2 timer, som skulle ta meg opp til en annen pir, som het; Donsak Pier. Derfra tok det 2 timer med båt opp til Lipa Noi Pier på Koh Samui. Derfra hoppet jeg på en lokal pickup buss som tok meg til Montien House, hvor Bestefar og Karen bor. Gledet meg masse til å se dem igjen, siden det har gått alt for lang tid siden sist. 

Jeg kom meg ned på stranden og letet etter Hotellet deres. Etter et par meter vandring, ser jeg en tøff kar sitte på en solseng ved strand kanten, med en artig solhatt på hodet. Vi kikket på hverandre før han plutselig begynte og smile mens han ristet på hodet. Han kikket på håret mitt og smilte igjen. Hehe. Her kommer sannelig barnebarnet hans med dreads på hodet. Haha!  

Siden dreadsa bare hadde vært en pest og plage til nå, bestemte jeg meg for å fjerne dem før jeg gjorde noen ting mer denne dagen. Gikk til bestefars frisør for å fjerne dem. Etter 3 timer gikk jeg ut korthåret igjen. Var en deilig følelse å ha vanlig hår igjen. 

Besten hadde booket meg inn på et knallbra hotel som het P&P, hvor besten hadde bodd før. Vi satte oss ned på stranden på kvelden for å få i oss litt mat. Fyrverkeri og Lucky baloons fløy alle veier rundt oss mens vi nøt en knallgod middag på stranden. Det var live music og god stemning hele kvelden!

De neste dagene var like herlige! En dag leide Besten og Karen en bil for å vise meg rundt på denne fantastiske øya. Jeg fikk se det meste som var verdt å se her. Neste dag slappet vi av og tok en full aloera og olje massasje. Badet masse og nøt solen fullt ut. Hadde et fantastisk opphold, og er meget takknemlig for å bli så godt tatt vare på her! Jeg skjønner hvorfor Bestefar og karen kommer tilbake hit år etter år.

Tiden var inne for å dra til Koh Tao, for snart og møte Kennet og Ingeborg. Tok båten opp dit, og på veien møtte jeg på noen koslige svensker. Vi hang sammen første kvelden på Koh Tao og bestemte oss for å snorkle sammen neste dag. Dro på en koslig snorkle tur rundt hele øyen, noe som var en utrolig kul opplevelse, selv om dykkermasken min lakk. Når jeg kom tilbake møtte jeg Kenneth og Ingeborg, som hadde ankommet fra Bankok, mens jeg hadde vært ute og snorklet. Ingeborg, Kenneth, meg og to av de svenske jeg ble kjent med, dro alle sammen ut for å spise denne kvelden. 

Hua Hin og Bangkok (Ingeborg)

Det var veldig rart å gå fra Kristian og sette kursen mot Hua Hin helt alene. Jeg hadde vært innom et reisebyrå og skaffa litt informasjon om hvordan jeg kunne komme til Hua Hin med tog, så jeg tok en tuk-tuk til togstasjonen og satt meg på toget til Hua Hin. Turen tok rundt fire timer, og da jeg kom fram hadde jeg egentlig ikke peiling på hvor jeg skulle gå. Hadde ikke kart, men fant veien ned til stranda ved hjelp av en snill mopedtaxi. Var så innom et par guesthouses og fant et greit et inni et lite smug. Så bestemte jeg meg for å ta en tur rundt i byen for å se hva den hadde å by på. Jeg venta å møte et par unge jeg kunne finne på litt med, men alle jeg så rundt meg var turister i 50 års alderen! På utestedene satt thaidamer i fleng og bare venta på å bli plukket opp av en rik turist, kvalmt! Følte meg plutselig veldig sjokka og alene, og søkte tilflukt på Burger King, før jeg dro hjem og tok en tidlig kveld. 

Morran etter bestemte jeg meg for å gi byen en ny sjanse. Nå skulle jeg jo sjekke ut stranda! Jeg våknet i 8-tiden av familien i nabohuset som tydeligvis hadde familiefrokost med både musikk og skrål, tok meg en orienteringsrunde rundt i byen. Nå var det jo lyst, så jeg fant ut at stranda lå rundt en liten odde. Her fikk jeg en deilig solseng for 20 kr dagen, og en hyggelige lokale som både bretta ut håndkle og snudde solsenga for deg om nødvendig. Vannet var både bølgete og grumsete, så det ble ikke så altfor mye bading dessverre. Ute på ettermiddagen gikk jeg en lang tur bortover stranda som er flere kilometer. 

På kvelden lyktes jeg heller ikke i å finne noen unge, fikk heldigvis litt selskap av innkasteren på en restaurant jeg satt på da, og traff et par norske 50 åringer på 7/11, men ellers ikke stort. Satt meg like godt på internettcafe resten av kvelden og tok nok en tidlig kveld.

Neste dag var jeg lei av hele stedet og ville tilbake til Kohsan Road i Bangkok. Jeg tok derfor en tidlig tur til togstasjonen og fikk meg en billett til 44 tbh, og lå to timer på stranda før jeg satt meg på toget tilbake. Her møtte jeg en koselig engelskmann på litt over 60 som hadde reist rundt i sør-øst Asia en haug av ganger, så vi satt sammen på toget, og jeg fikk en del tips videre på turen. Vel tilbake i Bangkok 5 timer senere fant jeg meg et guesthouse og traff noen engelskmenn vi så vidt hadde prata med for noen dager siden. Var godt å se noen unge igjen! :P

Dagen etter var dagen da Kenneth skulle komme på et par ukers besøk, og jeg dro til flyplassen for å møte han der. Vi tok en natt i Bangkok, dro på Floating Market og gikk litt rundt i byen før vi hoppa på nattbussen ned for å møte Kristian på Ko Tao. 


tirsdag 3. februar 2009

Dykkersertifikat! =)

Dykkersertifikatet er i boks!! =) Jippi!!! :D Dykking er dødsrått!!

Det dypeste dykket ble til 18 meter og da var vi nede i 40 minutter. Så mange spennende fisk og planter! Hadde en kjempeflink svensk instruktør..

Planen videre er å dra til Burma på visarun den 5. jan og stikkee derfra til Koh Phangan, som er en øy rett nedenfor Koh Tao. Her blir vi i et par netter før vi tar buss til Krabi.